overlegen
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]overlegen (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som utkonkurrerer alle andre alternativer, fremstår som en vinner med god margin
- som uberettiget regner seg selv for bedre eller mer verdt enn andre
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| overlegen | overlegen | overlegent | overlegne | overlegne | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| overlegen | meir overlegen | mest overlegen | (nynorsk) |
| overlegen | mer overlegen | mest overlegen | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Substantiv
[rediger]overlegen
- bøyningsform av overlege