overlegenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

overlegenhet m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å være overlegen, suveren
  2. det å være overlegen, hoven

Etymologi[rediger]

Fra overlegen + -het

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en overlegenhet overlegenheten overlegenheter overlegenhetene (bokmål)
overlegenhet overlegenheta overlegenheter overlegenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]