vinner

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vinner m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (sport) den som har seiret i en konkurranse
  2. (sport) (tennis og andre racketsporter) slag som i seg selv avgjør en balveksling, fordi det er velrettet eller spesielt hardt
  3. menneske som typisk greier seg meget bra
  4. (kortspill) et kort som tar stikk

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en vinner vinneren vinnere vinnerne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

(menneske som greier seg meget bra) ener

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

vinner (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Ubestemt flertall av vinne. (gårdsarbeid; onn)

Verb[rediger]

vinner (Bokmål/Riksmål)

  1. Presens av vinne.