Hopp til innhold

vinner

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

vinner m (bokmål), c (riksmål)

  1. (sport) den som har seiret i en konkurranse
  2. (sport) (tennis og andre racketsporter) slag som i seg selv avgjør en ballveksling, fordi det er velrettet eller spesielt hardt
  3. menneske som typisk greier seg meget bra
  4. (kortspill) et kort som tar stikk

Andre former

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
vinner vinneren vinnere vinnerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

(menneske som greier seg meget bra) ener

Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

vinner (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av vinne (gårdsarbeid; onn)

Verb

[rediger]

vinner (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av vinne