vinne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vinne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. oppnå noe, lykkes å komme i mål med noe
    • Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg og så vinner du. 
      – Mahatma Gandhi
  2. få en pris og/eller en plassering, i en konkurranse

Etymologi[rediger]

Fra norrønt vinna («arbeid»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å vinne vinner vant har vunnet vinn vinnende vinnes (bokmål/riksmål)
å vinne vinn vann har vunne vinn, vinne vinnande vinnast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

vinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (landbruk) onn

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vinne vinna vinner vinnene (bokmål/nynorsk)
vinne vinnen vinner vinnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.