plassering

Norsk

Substantiv

plassering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Det å plassere.
2. Plass i rekkefølge.

Etymologi

Av plassere + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en plassering	plasseringen	plasseringer	plasseringene	(bokmål/riksmål)
plassering	plasseringa	plasseringer	plasseringene	(bokmål/riksmål)
ei plassering	plasseringa	plasseringar	plasseringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

det å plassere

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: placing en(en), ranking en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: placering sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

plass i en rekkefølge

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: place en(en), rank en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: placering sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «plassering» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «plassering» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).