plassering

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

plassering

  1. Det å plassere.
  2. Plass i rekkefølge.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en plassering plasseringen plasseringer plasseringene (bokmål/riksmål)
plassering plasseringa plasseringer plasseringene (bokmål/riksmål)
ei plassering plasseringa plasseringar plasseringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi[rediger]

Av plassere + -ing.