vant
- Se også: vânt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vant n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| vant | vantet | vant | vantene | (bokmål/riksmål) |
| vant | vantet | vant | vanta | (bokmål) |
| eit vant | vantet | vant | vanta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv 2[rediger]
vant m (nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vant | vanten | vantar | vantane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Verb[rediger]
vant (bokmål/riksmål/nynorsk)