pris
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pris m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kostnaden som kreves når man kjøper en vare eller tjeneste
- (overført) konsekvens(er)
- Alt har sin pris.
- Karrièren hadde sin pris - den gikk bl.a. på bekostning av familielivet.
- (overført) konsekvens(er)
- ros
- premie
- Han fikk førstepris i tegnekonkurransen.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein pris | prisen | prisar | prisane | (nynorsk) |
en pris | prisen | priser | prisene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
kostnad
premie
Etymologi[rediger]
Fra gammelfransk pris, preis, fra latin pretium («verdi, pris, penger brukt, lønn, belønning»), trolig i slekt med gammelgresk περνάω («jeg selger»); sammenlign verbene prise, appresiere etc.
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
pris c
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
pris n
- pris (kostnad, premie)
Substantiv 2[rediger]
pris c