pris

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pris m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kostnaden som kreves når man kjøper en vare eller tjeneste
    1. (overført) konsekvens(er)
      Alt har sin pris.
      Karrièren hadde sin pris - den gikk bl.a. på bekostning av familielivet.
  2. ros
  3. premie
    Han fikk førstepris i tegnekonkurransen.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pris prisen prisar prisane (nynorsk)
en pris prisen priser prisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra gammelfransk pris, preis, fra latin pretium («verdi, pris, penger brukt, lønn, belønning»), trolig i slekt med gammelgresk περνάω («jeg selger»); sammenlign verbene prise, appresiere etc.

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

pris c

  1. pris
  2. prise



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

pris n

  1. pris (kostnad, premie)

Substantiv 2[rediger]

pris c

  1. pris (ros)
  2. prise