overtale

Norsk

Verb

overtale (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. snakke noen til å skifte mening, overbevise

   Du vil ikke klare å overtale meg!

Etymologi

over + tale, etter mønster av tysk überreden («overtale»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å overtale	overtaler	overtalte	har overtalt	overtal	overtalende	overtales	(bokmål/riksmål)
å overtale, overtala	overtalar	overtala	har overtala	overtal, overtale, overtala	overtalande	overtalast	(nynorsk)
å overtala				, overtala			(nynorsk)

Oversettelser

overbevise

dansk: overtale da(da) engelsk: persuade en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: overtuigen nl(nl)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: övertala sv(sv), övertyga sv(sv) tysk: überreden de(de)

Verb

overtale (nynorsk)

1. bøyningsform av overtale