overtale

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

overtale (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. snakke noen til å skifte mening, overbevise
    Du vil ikke klare å overtale meg!

Etymologi[rediger]

over +‎ tale, etter mønster av tysk überreden («overtale»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å overtale overtaler overtalte har overtalt overtal overtalende overtales (Bokmål/Riksmål)
å overtale / overtala overtalar overtala har overtala  overtal overtalande overtalast (Nynorsk)
å overtala (Nynorsk kløyvd infinitiv)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

overtale (Nynorsk)

  1. bøyningsform av overtale