overvåkning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
overvåkning m og f (bokmål), c (riksmål)
- kontinuerlig oppsyn av mennesker og deres handlinger; det å overvåke
Andre former[rediger]
- overvåking (bokmål/riksmål)
- overvaking (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en overvåkning | overvåkningen | overvåkninger | overvåkningene | (bokmål/riksmål) |
| overvåkning | overvåkninga | overvåkninger | overvåkningene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||