påfunn

Norsk

Substantiv

påfunn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. noe som er diktet opp, funnet på, som ikke er sant
   • “Deres Keiserlige Majestet må ikke tro alt som skrives! Det er påfunn og noe som kalles svartekunster!” 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen
2. gjerninger som utføres etter innfall, nye ideer man utfører

Etymologi

Av på- + funn

Synonymer

• innfall
• påhitt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
påfunn	påfunnet	påfunn	påfunnene	(bokmål/riksmål)
påfunn	påfunnet	påfunn	påfunna	(bokmål)
eit påfunn	påfunnet	påfunn	påfunna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

dansk: påfund da(da) n, påhit da(da) n, indfald da(da)

svensk: påhitt sv(sv) n, påfund sv(sv) n, infall sv(sv) n