idé
- Se også: ide
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
idé m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et hvilket som helst resultat av hjerneaktivitet, en tanke; en måte å tenke på.
- En oppfattelse i hodet av at noe kan/bør gjøres; en plan for å gjøre noe, en intensjon.
- Jeg har en idé til hvordan vi kan komme oss ut.
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein idé | idéen | idéar | idéane | (nynorsk) |
| ein idé | ideen | idear | ideane | (nynorsk) |
| en idé | idéen | idéer | idéene | (bokmål/riksmål) |
| idé | ideen | ideer | ideene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
mulig resultatet av hjerneaktivitet