tanke

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tanke m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. resultatet av å tenke, det ein tenker.
    • Dele alle ord og tanker, så lenge Blåfjells hjerte banker
      Det har jeg lovet deg, det har du lovet meg
       
      «Dele alle ord og tanker», Frank Jørstad og Miriam Sogn
  2. forstand
  3. (utellelig) uspesifisert, svært liten enhet; litt
    Det har bedret seg en tanke.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tanke tanken tankar tankane (Nynorsk)
en tanke tanken tanker tankene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

tanke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. fylle en tank, fortrinnsvis inneholdende drivstoff.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tanke / tanka tankar tanka har tanka  tank tankande tankast (Nynorsk)
å tanke tanker tanka har tanka  tank tankende tankes (Bokmål)
å tanke tanker tanket har tanket  tank tankende tankes (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]