tanke

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tanke m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. resultatet av å tenke, det ein tenker.
  2. forstand
  3. del, litt
    Det har bedret seg en tanke.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tanke tanken tankar tankane (Nynorsk)
en tanke tanken tanker tankene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

tanke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. fylle en tank, fortrinnsvis inneholdende drivstoff.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tanke / tanka tankar tanka har tanka  tank tankande tankast (Nynorsk)
å tanke tanker tanka har tanka  tank tankende tankes (Bokmål)
å tanke tanker tanket har tanket  tank tankende tankes (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]