Hopp til innhold

påkjenning

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

påkjenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. som gir fysisk eller psykisk belastning utover det vanlige

Etymologi

[rediger]

Av på- + kjenne + -ing.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en påkjenning påkjenningen påkjenninger påkjenningene (bokmål/riksmål)
påkjenning påkjenninga påkjenninger påkjenningene (bokmål/riksmål)
ei påkjenning påkjenninga påkjenningar påkjenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]