partysvenske
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
partysvenske m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (nedsettende, humoristisk) Ung, svensk gjestearbeider som er glad i festing
- Jeg kommer trøtt på jobb hver morgen siden partysvenskene i tredjeetasje fester hver kveld så jeg ikke får sove!
Etymologi[rediger]
Sammensatt av engelsk party («fest») + svenske.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein partysvenske | partysvensken | partysvenskar | partysvenskane | (nynorsk) |
| partysvenske | partysvensken | partysvensker | partysvenskene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «partysvenske» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «partysvenske» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).