pentagram

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: pentagram og Wikipedia på nynorsk: pentagram – leksikonoppføringer

pentagram n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. en femtakket stjerne tegnet i én, sammenhengende strek

Etymologi

Av penta + -gram, fra gresk πεντάγραμμος (pentágrammos),

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
pentagram	pentagrammet	pentagram	pentagrammene	(bokmål/riksmål)
pentagram	pentagrammet	pentagram	pentagramma	(bokmål)
eit pentagram	pentagrammet	pentagram	pentagramma	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• pentakel
• marekors
• maremerke
• tussemerke
• drudefot

Oversettelser

femtakket stjerne

dansk: pentagram da(da) n engelsk: pentagram en(en) finsk: viisikanta fi(fi), pentagrammi fi(fi) fransk: pentagramme fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it}

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: pentagram sv(sv) n tysk: Pentagram de(de) n