piano

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Et piano

piano n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (musikkinstrument) Musikkinstrument med klavier, der lyden produseres av strenger strukket i et stivt rammeverk, som vibrerer når tangentene i klaviaturet blir spilt på.

Etymologi[rediger]

Forkortelse for pianoforte.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
piano pianoet pianoer pianoene (Bokmål/Riksmål)
piano pianoet piano pianoa (Bokmål/Riksmål)
eit piano pianoet piano pianoa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]