pine
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei pine | pina | piner | pinene | (bokmål/nynorsk) |
| pine | pinen | piner | pinene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
pine (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) gjøre vondt; plage
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å pine, pina | piner | pinte | har pint | pin, pine, pina | pinande | pinast | (nynorsk) |
| å pine | piner | pinte | har pint | pin | pinende | pines | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pine (flertall: pines)