pine

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pine pina piner pinene (bokmål/nynorsk)
pine pinen piner pinene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

pine (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) gjøre vondt; plage

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pine, pina piner pinte har pint pin, pine, pina pinande pinast (nynorsk)
å pine piner pinte har pint pin pinende pines (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

nage

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pine (flertall: pines)

  1. furu