pioner

Norsk

Substantiv 1

pioner m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. nybygger

   Pionerene kom i forrige århundre.

2. ingeniørsoldat

   Vi sendte pionerer til minefeltet.

3. foregangsmann

   Han var ein av pionerane i rørsla.

4. medlem av av partiets barneorganisasjon i landene i den tidligere østblokken

Etymologi

Fra fransk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pioner	pioneren	pionerar	pionerane	(nynorsk)
en pioner	pioneren	pionerer	pionerene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

nybygger

dansk: pioner da(da) c engelsk: pioneer en(en) fransk: pionnier fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: pionjär sv(sv) c tysk: Pionier de(de) m

Substantiv 2

pioner (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av pion

Referanser

• «pioner» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «pioner» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Svensk

Substantiv

pioner

1. Flertall av pion