pioner

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

pioner m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. nybygger
    Pionerene kom i forrige århundre.
  2. ingeniørsoldat
    Vi sendte pionerer til minefeltet.
  3. foregangsmann
    Han var ein av pionerane i rørsla.
  4. medlem av av partiets barneorganisasjon i landene i den tidligere østblokken

Etymologi[rediger]

Fra fransk

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pioner pioneren pionerar pionerane (nynorsk)
en pioner pioneren pionerer pionerene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

pioner (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av pion

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

pioner

  1. Flertall av pion