plåt
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]plåt m (unormert)
- (tellelig) Tynn, valsa metallplate.
- Det ligger en plåt på taket
- (utellelig) Metall i plateform.
- Taket er dekka med plåt
Etymologi
[rediger]Område
[rediger]Sør i Østfold.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein plåt | plåten | plåtar | plåtane | (nynorsk) |
| en plåt | plåten | plåter | plåtene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) plåt | plåten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]plåt c