politi

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: politi – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

politi n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene.

Etymologi[rediger]

Fra mellomfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) politi politiet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

politi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (yrke) Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein politi politien politiar politiane (nynorsk)
en politi politien politier politiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]