politi

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: politi – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

politi n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene
  2. (spøkef., oftest i bestemt form og i sammensatte ord) gruppe, forening eller lag som mener seg å forvalte hva som er korrekt i en gitt situasjon uten at den er tillagt noen myndighetsutøvende funksjon. Også om mer eller mindre autoritativ samling av personer som opptrer likedan.

Etymologi[rediger]

Fra mellomfransk police, fra latin politia («stat, myndighet»), fra gammelgresk πολιτεία (politeia).

Synonym[rediger]

(etat) politietaten, ordensmakten, lovens lange arm

Hyponym[rediger]

(meningsbærer) bunadspoliti, mammapoliti, ammepoliti

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) politi politiet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

politi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (yrke, dagligdags) uniformsbærende person ansatt i politietaten

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein politi politien politiar politiane (nynorsk)
en politi politien politier politiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]