Hopp til innhold

polis

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: polis og Wikipedia på nynorsk: polis – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

polis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. by eller bystat (ofte i forbindelse med antikkens Hellas)

Etymologi[rediger]

Av gammelgresk pólis («by, bystat»).

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein polis polisen polisar polisane (nynorsk)
en polis polisen poliser polisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv[rediger]

polis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (slang) politi

Etymologi[rediger]

Av svensk polis?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein polis polisen polisar polisane (nynorsk)
en polis polisen poliser polisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.



Engelsk[rediger]

Commons Wikipedia på engelsk: polis – leksikonoppføring

Wikipedia en

Substantiv[rediger]

polis (flertall: poliss) (flertall: poleis eller polises)

  1. polis
  2. (slang) politi

Avledede termer[rediger]



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /pɔ.li/
SAMPA: /pO.li/

Homonymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

polis m

  1. Hankjønn, flertall av poli.

Substantiv[rediger]

polis m (entall poli)

  1. Flertall av poli.

Verb[rediger]

polis

  1. bøyningsform av polir
  2. bøyningsform av polir



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

polis

  1. politi
  2. politimann