polis

Norsk

Wikipedia på bokmål: polis og Wikipedia på nynorsk: polis – leksikonoppføringer

Substantiv

polis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. by eller bystat (ofte i forbindelse med antikkens Hellas)

Etymologi

Av gammelgresk pólis («by, bystat»).

Avledede termer

• akropolis
• pentapolis
• tripolis

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein polis	polisen	polisar	polisane	(nynorsk)
en polis	polisen	poliser	polisene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv

polis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (slang) politi

Etymologi

Av svensk polis?

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein polis	polisen	polisar	polisane	(nynorsk)
en polis	polisen	poliser	polisene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

---

Engelsk

Wikipedia på engelsk: polis – leksikonoppføring

Wikipedia ^en

Substantiv

polis (flertall: poliss) (flertall: poleis eller polises)

1. polis
2. (slang) politi

Avledede termer

Oversettelser

-polis acropolis akropolis cosmopolis ecumenopolis megapolis

megalopolis metropolis necropolis nekropolis technopolis

---

Fransk

Uttale

• IPA: /pɔ.li/
• SAMPA: /pO.li/

Homonymer

• poly

Adjektiv

polis m

1. Hankjønn, flertall av poli.

Substantiv

polis m (entall poli)

1. Flertall av poli.

Verb

polis

1. bøyningsform av polir
2. bøyningsform av polir

---

Svensk

Substantiv

polis

1. politi
2. politimann