potentat

Norsk

Substantiv

potentat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. mektig politisk eller militær leder, monark, hersker

Etymologi

Fra mellomengelsk potentat, fra gammelfransk, fra senlatin potentātus («styre, styring, politisk makt»), fra latin potēns («mektig, sterk»), aktivformen av presens partisipp av possum («jeg kan», «jeg er i stand til»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein potentat	potentaten	potentatar	potentatane	(nynorsk)
en potentat	potentaten	potentater	potentatene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

mektig leder

dansk: potentat da(da) c engelsk: potentate en(en) c finsk: potentaatti fi(fi), mahtimies fi(fi) fransk: potentat fr(fr) m, podestat fr(fr) m italiensk: podestà it(it) m, condottiere it(it) m

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: potentado es(es) m svensk: potentat sv(sv) c tysk: Potentat de(de) m, Potentatin de(de) f