prerogativ

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

prerogativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fortrinnsrett i kraft av posisjon, tittel el.l

Etymologi[rediger]

Fra latin praerogātīva («tidligere kjennelse», «privilegie»).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
prerogativ prerogativet prerogativer prerogativene (bokmål/riksmål)
prerogativ prerogativet prerogativ prerogativa (bokmål/riksmål)
eit prerogativ prerogativet prerogativ prerogativa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

særrett
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
  • engelsk: prerogative en(en)
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
  • nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
  • svensk: prerogativ sv(sv)
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser[rediger]

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=prerogativ&oldid=1173168»