Hopp til innhold

punktum

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

punktum n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tegn som markerer avslutningen på en setning, skilletegn i desimaltall o.l, eller for ordenstall; tegnet .

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
punktum punktumet punktumer punktumene (bokmål/riksmål)
punktum punktumet punktum punktuma (bokmål/riksmål)
eit punktum punktumet punktum punktuma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

punktum n

  1. punktum


Færøysk[rediger]

Substantiv[rediger]

punktum n

  1. punktum