quisling
Utseende
- Se også: Quisling
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]quisling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (nedsettende) tilhenger av Vidkun Quisling under andre verdenskrig
- (overført) person som samarbeider med en okkupasjonsmakt, gjerne i en marionetteregjering
Etymologi
[rediger]Etter Vidkun Quisling.
Synonymer
[rediger](person som samarbeider med en okkupasjonsmakt) forræder, landssviker
Antonym
[rediger](tilhenger av Vidkun Quisling) jøssing
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein quisling | quislingen | quislingar | quislingane | (nynorsk) |
| en quisling | quislingen | quislinger | quislingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank