reagens

Norsk

Substantiv

reagens m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

1. (kjemi) Stoff som gjør at noe reagerer, frembringer en reaksjon.

Etymologi

Nydanning fra latin, fra reagere og agens.

Grammatikk

Bøyning (hankjønn eller intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein reagens	reagensen	reagensar	reagensane	(nynorsk)
en reagens	reagensen	reagenser	reagensene	(bokmål/riksmål)
reagens	reagenset	reagenser	reagensene	(bokmål/riksmål)
reagens	reagenset	reagens	reagensa	(bokmål/riksmål)
eit reagens	reagenset	reagens	reagensa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• reaktant

Oversettelser

stoff som reagerer

engelsk: reagent en(en) finsk: reagenssi fi(fi)

nederlandsk: reagens nl(nl) n

---

Nederlandsk

Substantiv

reagens n (flertall reagentia)

1. (kjemi) reagens

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).