rettferdighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rettferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) moralsk uangripelig tilstand eller samfunnsorden

Andre former[rediger]

Oversettelser[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) rettferdighet rettferdigheta Telles ikke (bokmål)
(en) rettferdighet rettferdigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.