rettferdighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
rettferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) moralsk uangripelig tilstand eller samfunnsorden
- rimelighet
Andre former[rediger]
- rettferd (bokmål/nynorsk)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) rettferdighet | rettferdigheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) rettferdighet | rettferdigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
moralsk uangripelig tilstand
|
|
rimelighet
Referanser[rediger]
- «rettferdighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «rettferdighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).