rettferdighet

Norsk

Substantiv

rettferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) moralsk uangripelig tilstand eller samfunnsorden

Andre former

• rettferd (bokmål/nynorsk)

Oversettelser

moralsk uangripelig tilstand

dansk: retfærdighed da(da) c engelsk: justice en(en)

esperanto: justico eo(eo) interlingua: justitia ia(ia)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) rettferdighet	rettferdigheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) rettferdighet	rettferdigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.