ridder

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ridder m (bokmål), c (riksmål)

  1. Fra middelalderen, en kriger.
  2. Fra i dag, en som har mottatt en spesiell tittel, medalje, med ridder som en del av navnet på denne.

Andre former[rediger]

  • riddar (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ridder ridderen riddere ridderne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ridder m (flertall ridders; diminutiv riddertje)

  1. ridder

Uttale[rediger]

Se også[rediger]