robust
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
robust (bokmål/riksmål/nynorsk)
- motstandsdyktig overfor slit ell. belastninger; som ikke så lett går i stykker eller nedbrytes
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [robu´st]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
robust | robust | robust | robuste | robuste | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
som ikke lett går i stykker
Engelsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
robust (komparativ robuster eller more robust, superlativ robustest eller most robust)
Etymologi[rediger]
Referanser[rediger]
- Oxford Dictionaries [1]