rombe

Norsk

Substantiv

To ulike romber.

rombe m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (geometri) firkant med skjeve vinkler og like lange sider.

Etymologi

Fra latin rhombus, fra gammelgresk ῥόμβος (rhombos, «rombe, snurrebass»), fra gammelgresk ῥέμβω (rhembo, «Jeg snur meg rundt»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rombe	romben	rombar	rombane	(nynorsk)
rombe	romben	romber	rombene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

geometrisk figur med fire kanter

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: rhomb en(en), rhombus en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: losange fr(fr) m gresk: ρόμβος el(el) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: romb sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de