rouge

Norsk

Etymologi

Fra fransk rouge («rød»)

Substantiv

rouge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Rød eller rosa sminke, beregnet på å tilføre kjakene for farge.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rouge	rougen	rougar	rougane	(nynorsk)
rouge	rougen	rouger	rougene	(bokmål/riksmål)
rouge	rougen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• engelsk: rouge en(en)

---

Fransk

Uttale

IPA: /ʁuʒ/

SAMPA: /RuZ/

Adjektiv

rouge m og f (flertall rouges)

1. (farge) rød

Substantiv

rouge m (flertall rouges)

1. rødvin (forkortelse for «vin rouge»)
2. (politikk) rød (en tilhenger av kommunismen)
3. (regnskap) negativt tall