ruelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ruelse m (bokmål), c (riksmål)
- psykisk ubehag med årsak i at man vet man har gjort noe dumt enner unnlatt gjøre noet man burde ha gjort
Etymologi[rediger]
Fra middelnedertysk ruwenisse, fra ruwen («angre»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ruelse | ruelsen | ruelser | ruelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser[rediger]
anger