ruelse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ruelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. psykisk ubehag med årsak i at man vet man har gjort noe dumt enner unnlatt gjre noet man burde ha gjort
    Se også: Google ruelse (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk ruwenisse, fra ruwen («angre»).

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ruelse ruelsen ruelser ruelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser[rediger]