rumener

Norsk

Substantiv

rumener m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Romania

Andre former

• rumen, rumenar (nynorsk)

Beslektede termer

• rumensk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
rumener	rumeneren	rumenere	rumenerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person fra Romania

dansk: rumæner da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Roemeen nl(nl) m, nederlandsk: Roemeense nl(nl) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: rumän sv(sv) tysk: Rumäne de(de) m, tysk: Rumänin de(de) f