Hopp til innhold

runke

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

runke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (vulgært, særlig om menn) onanere, masturbere
  2. (dialekt) gå for seg selv med et tungt eller seint ganglag
  3. (sjøf.) rulle, slingre, gynge

Etymologi

[rediger]

Troligvis fra verbene rynke, rugge eller ranke

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å runke, runka runkar runka har runka runk, runke, runka runkande runkast (nynorsk)


å runke runker runka har runka runk runkende runkes (bokmål)


å runke runker runket har runket runk runkende runkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Verb

[rediger]

runke

  1. rynke
    To runkne æbler fra efteråret.