runke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

runke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (vulgært) onanere, masturbere
  2. (dialekt) gå for seg selv med et tungt eller seint ganglag
  3. (maritimt) rulle, slingre, gynge

Etymologi[rediger]

Troligvis fra verbene rynke, rugge eller ranke

Uttale[rediger]

At rynkja seg i laksen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å runke, runka runkar runka har runka runk, runke, runka runkande runkast (nynorsk)


å runke runker runka har runka runk runkende runkes (bokmål)


å runke runker runket har runket runk runkende runkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

runke

  1. rynke
    To runkne æbler fra efteråret.