rulle

Norsk

Verb

rulle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. beveges eller bevege seg sirkulært, i ring

   Ifølge mytene dømte gudene Sisyfos til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen.

2. beveges ved hjelp av hjul som ruller/roterer

   Vognen rullet nedover bakken

3. om russ: Feste eller kjøre rundt i i russebusser
4. klemme klær med en mangel
   • Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy
     tidlig en torsdags morgen. 
     – «Så går vi rundt om en enebærbusk», norsk julesang og sanglek

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å rulle, rulla	rullar	rulla	har rulla	rull, rulle, rulla	rullande	rullast	(nynorsk)
å rulle	ruller	rulla	har rulla	rull	rullende	rulles	(bokmål)
å rulle	ruller	rullet	har rullet	rull	rullende	rulles	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• trille (1)
• rotere (2)

Oversettelser

bevege eller bevege seg sirkulært

dansk: rulle da(da) engelsk: roll en(en)

svensk: rulla sv(sv)

beveges ved hjelp av hjul som ruller

dansk: rulle da(da) engelsk: roll en(en)

svensk: rulla sv(sv)

klemme klær med en mangel

dansk: rulle da(da) engelsk: mangle en(en)

svensk: mangla sv(sv)

Dansk

Substantiv

rulle c

1. rull

Verb

rulle

1. rulle

Svensk

Substantiv

rulle c

1. rull
2. (slang) film