rusten

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

rusten (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Om ting av jern, som har rust på seg.
  2. Som er litt ødelagt, ikke fungerer helt optimalt, om ferdigheter: Som er ute av øvelse.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
rusten rusten rustent rustne rustne (bokmål/riksmål/nynorsk)
rusten rusten ruste rustne rustne (nynorsk)

Synonymer[rediger]

hes (2)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

rusten

  1. bøyningsform av rust

Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

rusten

  1. rusten



Nederlandsk[rediger]

Verb[rediger]

rusten

  1. hvile
  2. ligge

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning av rusten (regel: svakt, får -t i preteritum og perfektum)
Presens partisipp rustend
Perfektum partisipp (hebben) gerust
Imperativ rust
1. person entall (ik) 2. person entall (jij/je, u) 3. person entall (hij, zij/ze, om ting) flertall (wij/we, jullie, zij/ze)
Presens rust rust rust rusten
Preteritum rustte rustte rustte rustten