rykkje

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rykkje (nynorsk)

  1. rive brått til seg, trekkje kort og hardt i
    • Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
      d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer
       
      – «Den dag kjem aldri», A.O. Vinje

Andre former[rediger]

  • rykke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rykkje rykkjer rykte har rykt rykk, rykkje rykkjande rykkjast (nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Omsetjingar[rediger]