rykte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rykte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ry; omdømme (bare entall) - ofte i kombinasjon med godt eller dårlig
    De nordiske landene har et godt rykte i mange land.
  2. en mer uformell beskrivelse av noen eller noe som baserer seg på (løst) snakk
    Han har rykte på seg for å være upålitelig.
  3. ubekreftede opplysninger som sirkulerer
    Det går rykter om at fabrikken skal legges ned.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
rykte ryktet rykter ryktene (bokmål/riksmål)
rykte ryktet rykter rykta (bokmål/riksmål)
eit rykte ryktet rykte rykta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]