særskriving

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: særskriving – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

særskriving m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (grammatikk, lingvistikk) fenomenet at man skriver sammensatte ord som to, eller flere, enkeltstående ord i stedet for som ett enkelt ord ; vanligere i engelsk enn i nordiske språk

Eksempler[rediger]

  • sær skriving istedenfor særskriving
  • terrasse dør istedenfor terrassedør
  • TV sending istedenfor TV-sending
  • ananas biter istedenfor ananasbiter

Antonymer[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av sær + skriving.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en særskriving særskrivingen særskrivinger særskrivingene (bokmål/riksmål)
særskriving særskrivinga særskrivinger særskrivingene (bokmål/riksmål)
ei særskriving særskrivinga særskrivingar særskrivingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Referanser[rediger]