særskriving

Wikipedia på bokmål/riksmål: særskriving – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

særskriving m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (grammatikk, lingvistikk) fenomenet at man skriver sammensatte ord som to, eller flere, enkeltstående ord i stedet for som ett enkelt ord ; vanligere i engelsk enn i nordiske språk

Eksempler

• sær skriving istedenfor særskriving
• terrasse dør istedenfor terrassedør
• TV sending istedenfor TV-sending
• ananas biter istedenfor ananasbiter

Antonymer

• sammenskriving

Etymologi

Sammensatt av sær + skriving.

Andre former

• særskrivning (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en særskriving	særskrivingen	særskrivinger	særskrivingene	(bokmål/riksmål)
særskriving	særskrivinga	særskrivinger	særskrivingene	(bokmål/riksmål)
ei særskriving	særskrivinga	særskrivingar	særskrivingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

grammatikalsk uttrykk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: sanaliitto fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: särskrivning sv(sv) c tysk: Getrenntschreibung de(de) f

Referanser

• «særskriving» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «særskriving» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---