sakfører

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Nosk[rediger]

Substantiv[rediger]

sakfører m (bokmål), c (riksmål)

  1. (jus) tidligere betegnelse på advokat; fra 1848 til 1965 brukt som offisiell yrkestittel i Norge
    Se også: Google sakfører (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av sak + fører.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
sakfører sakføreren sakførere sakførerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]