segl

Norsk

Substantiv

Segl i rød lakk

segl n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. avtrykk i lakk eller annet materiale plassert på papir for å bekrefte at det er ekte, eller på konvolutt for (også) å bekrefte at den ikke har vært åpnet
2. stempel til å lage et slikt avtrykk
3. bildet som et stempelavtrykk gjenskaper

Etymologi

Gjennom nedertysk fra latin sigillum, diminutiv av signum («tegn»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
segl	seglet	segl	seglene	(bokmål/riksmål)
segl	seglet	segl	segla	(bokmål)
eit segl	seglet	segl	segla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• forsegle

Synonymer

• sigill (gammelt)

Oversettelser

Oversettelser

Dansk: [1-3] segl da(da) n Engelsk: [1-3] seal en(en)

Tysk: [1-3] Siegel de(de)

Substantiv 2

En seglbåt kommer seg fram ved hjelp av segl (1).

segl n (bokmål), n (nynorsk)

1. duk brukt på båt eller skip til å skape framdrift

Andre former

• seil (bokmål/riksmål)

Etymologi

Fra norrønt segl.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
segl	seglet	segl	seglene	(bokmål/riksmål)
segl	seglet	segl	segla	(bokmål)
eit segl	seglet	segl	segla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• seglbåt, seilbåt
• segle, seile

Oversettelser

duk brukt på båter eller skip til å skape framdrift

dansk: sejl da(da) n engelsk: sail en(en) fransk: voile fr(fr) f

galisisk: vela gl(gl) f svensk: segel sv(sv) n tysk: Segel de(de) n

Verb

segl (bokmål/nynorsk)

1. bøyningsform av segle

---

Dansk

Substantiv

segl c

1. sigd, redskap
2. segl, avtrykk i voks eller lakk