seil

Se også: Seil

Norsk

Substantiv

seil n (bokmål/riksmål)

1. duk brukt på båt eller skip til å skape framdrift

Andre former

• segl (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt segl.

Beslektede termer

• seglbåt, seilbåt
• segle, seile

Hyponymer

bramseil, gaffelseil

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
seil	seilet	seil	seilene	(bokmål/riksmål)
seil	seilet	seil	seila	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

duk brukt på båter eller skip til å skape framdrift

dansk: sejl da(da) n engelsk: sail en(en) fransk: voile fr(fr) f

galisisk: vela gl(gl) f svensk: segel sv(sv) n tysk: Segel de(de) n

Referanser

• «seil» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «seil» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Verb

seil (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av seile