Hopp til innhold

seier

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

seier m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å vinne noe/seire
    • Lad det være, hvad det være vil. Hvad hjælper det, når jeg nu ikke kan komme ifra det. Og du kan tro mig, Rebekka. Det er, som jeg siger. Den sag, som skal vinde frem til varig sejr, – den må bæres af en glad og skyldfri mand. 
      – Rosmersholm, 1886, tredje akt (Rosmer), Henrik Ibsen
    ukrainerne vant en stor seier over franskmennene
    det var en stor seier for meg å slutte å røyke

Andre former

[rediger]

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt sigr.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
seier seieren seiere seierne (bokmål/riksmål)
seier seieren seire seirene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]

Verb

[rediger]

seier (nynorsk)

  1. bøyningsform av seie