seier

Norsk

Substantiv

seier m (bokmål), c (riksmål)

1. det å vinne noe/seire
   • Lad det være, hvad det være vil. Hvad hjælper det, når jeg nu ikke kan komme ifra det. Og du kan tro mig, Rebekka. Det er, som jeg siger. Den sag, som skal vinde frem til varig sejr, – den må bæres af en glad og skyldfri mand. 
     – Rosmersholm, 1886, tredje akt (Rosmer), Henrik Ibsen

   ukrainerne vant en stor seier over franskmennene

   det var en stor seier for meg å slutte å røyke

Andre former

• siger (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt sigr.

Beslektede termer

• seire
• seirende

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
seier	seieren	seiere	seierne	(bokmål/riksmål)
seier	seieren	seire	seirene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Det å seire

armensk: հաղթանակ hy(hy) (haġtʿanak) dansk: sejr da(da) c engelsk: victory en(en) fransk: victoire fr(fr) f georgisk: გამარჯვება ka(ka) (gamarǯveba), ძლევა ka(ka) (ʒleva) gresk: νίκη el(el) (níki) f nederlandsk: zege nl(nl) m og f, overwinning nl(nl) f, triomf nl(nl) m, victorie nl(nl) f polsk: zwycięstwo pl(pl)

serbokroatisk: pobjeda sh(sh), pobeda sh(sh) tsjekkisk: vítězství cs(cs) turkmensk: boluş tk(tk), ýeňiş tk(tk) tyrkisk: zafer tr(tr) tysk: Sieg de(de) m ukrainsk: перемога uk(uk) (peremóha) f ungarsk: diadal hu(hu), győzelem hu(hu) usbekisk: gʻalaba uz(uz), zafar uz(uz)

Referanser

• «seier» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «seier» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

seier (nynorsk)

1. bøyningsform av seie