seier

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

seier m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. det å vinne noe/seire
    • Lad det være, hvad det være vil. Hvad hjælper det, når jeg nu ikke kan komme ifra det. Og du kan tro mig, Rebekka. Det er, som jeg siger. Den sag, som skal vinde frem til varig sejr, – den må bæres af en glad og skyldfri mand. 
      – Rosmersholm, 1886, tredje akt (Rosmer), Henrik Ibsen
    russerne vant en stor seier over franskmennene
    det var en stor seier for meg å slutte å røyke
    Se også: Google seier (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt sigr.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en seier seieren seiere seierne (Bokmål/Riksmål)
en seier seieren seire seirene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

seier (Nynorsk)

  1. Presens av seie.