sekvele
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sekvele n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra latin sequela [3]. Fra sequi («det som følger»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
sekvele | sekvelet | sekveler | sekvelene | (bokmål/riksmål) |
sekvele | sekvelet | sekveler | sekvela | (bokmål) |
eit sekvele | sekvelet | sekvele | sekvela | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
følgetilstander
Referanser[rediger]
- «sekvele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- ↑ https://sml.snl.no/sekvele
- ↑ https://www.merriam-webster.com/dictionary/sequela
- ↑ Douglas Harper (2001–2021), «sequela», i Online Etymology Dictionary.