servitør

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

servitør m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som serverer, som har som oppgave å servere ved et måltid eller lignende.

Etymologi[rediger]

Av verbet servere, gjennom fransk fra latin.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein servitør servitøren servitørar servitørane (nynorsk)
en servitør servitøren servitører servitørene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]