servitør
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
servitør m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Av verbet servere, gjennom fransk fra latin.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein servitør | servitøren | servitørar | servitørane | (nynorsk) |
en servitør | servitøren | servitører | servitørene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
- serveringsdame, kelner
- servitrise (kvinnelig servitør, sjeldent brukt)