sigen

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

sigen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. så trøtt at en siger overende
  2. (spøkef., eufemistisk) beruset

Etymologi[rediger]

Fra sige. Beslektet med mellomnederlandsk sigen («sige»).

Synonymer[rediger]

(veldig trett) segneferdig, utkjørt, avkreftet
(beruset) overstadig, stupfull

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sigen sigen sigent signe signe (bokmål/riksmål/nynorsk)
sigen sigen sige signe signe (nynorsk)

Oversettelser[rediger]



Middelnederlandsk[rediger]

Verb[rediger]

sigen

  1. å synke, falle
  2. å dryppe, lekke
  3. å sige ut til siden

Etymologi[rediger]

Fra middelnederlandsk, fra urgermansk sīganą.

Uttale[rediger]

  • IPA: /ˈziːɣən/