skjenne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi kjeft, snakke om noe med negativ innstilning
    • “Men hva skal dette bety?” sa keiseren, og alle hoffolkene skjente og mente at nattergalen var et høyst utakknemlig dyr. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å skjenne skjenner skjente har skjent skjenn skjennende skjennes (bokmål/riksmål)
å skjenne skjenner skjende har skjent skjenn, skjenne skjennande skjennast (nynorsk)
skjente (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]