skjenne

Norsk

skjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

gi kjeft, snakke om noe med negativ innstilning
- “Men hva skal dette bety?” sa keiseren, og alle hoffolkene skjente og mente at nattergalen var et høyst utakknemlig dyr.
  – «Nattergalen», H.C. Andersen

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skjenne	skjenner	skjente	har skjent	skjenn	skjennende	skjennes	(bokmål/riksmål)
å skjenne	skjenner	skjende	har skjent	skjenn, skjenne	skjennande	skjennast	(nynorsk)
		skjente					(nynorsk)

gi kjeft