skog
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
skog m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- større ansamling av trær og andre planter
- Fortsatte man å gå, kom man inn i den vakreste skog med høye trær og dype sjøer. Skogen gikk helt ned til havet, som var blått og dypt. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Fortsatte man å gå, kom man inn i den vakreste skog med høye trær og dype sjøer. Skogen gikk helt ned til havet, som var blått og dypt.
- (overf.) hvilken som helst ansamling av noe.
Andre former[rediger]
- skau (bokmål)
Avledede termer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
- ikke se skogen for bare trær
- som man roper i skogen får man svar
- som å rope i skogen
- til skogs
- gutta på skauen
- gull og grønne skoger
- ha svin på skogen
- skogens gull
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein skog | skogen | skogar | skogane | (nynorsk) |
en skog | skogen | skoger | skogene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Ansamling av trær og planter
Hvilken som helst ansamling
Referanser[rediger]
- «skog» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skog» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Svensk[rediger]
![]() |
Wikipedia på svensk: skog – leksikonoppføring |
Substantiv[rediger]
skog c