skog

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

skog m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Større ansamling av trær og andre planter.
    • Fortsatte man å gå, kom man inn i den vakreste skog med høye trær og dype sjøer. Skogen gikk helt ned til havet, som var blått og dypt. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. Hvilken som helst ansamling av noe.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein skog skogen skogar skogane (Nynorsk)
en skog skogen skoger skogene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Commons Wikipedia på svensk: skog – leksikonoppføring

Wikipedia sv

Substantiv[rediger]

skog c

  1. skog