skrøne
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
skrøne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- usann eller fritt diktet beretning som påstås å være sann
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei skrøne | skrøna | skrøner | skrønene | (bokmål/nynorsk) |
skrøne | skrønen | skrøner | skrønene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
oppdiktet historie
Referanser[rediger]
- «skrøne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skrøne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).