skulder

Norsk

Substantiv

skulder m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) kroppsdel, forbinder armen og overkroppen
2. den asfalterte delen av et veianlegg som ligger på utsiden av kjørefeltene i retning av veigrøften
3. (typografi) det øverste partiet av et typelegemes skaft; rett under relieffet.

Synonymer

• aksel, herd

Avledede termer

• skulderblad
• skulderklapp
• skulderledd
• skulderrem
• skuldertrekk
• skulderveske

Faste uttrykk

• frossen skulder
• hvile på noens skuldre
• høye skuldre
• kald skulder
• klappe noen på skulderen
• lave skuldre
• senke skuldrene
• se noen over skulderen
• stå skulder mot skulder
• stå skulder ved skulder
• ta på sine skuldre
• trekke på skuldrene

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei skulder	skuldra	skuldrer	skuldrene	(bokmål/nynorsk)
skulder	skulderen	skuldre	skuldrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kroppsdel

dansk: skulder da(da) c engelsk: shoulder en(en) fransk: épaule fr(fr) f finsk: hartia fi(fi), olkapää fi(fi) italiensk: spalla it(it) f

nederlandsk: schouder nl(nl) m russisk: плечо́ ru(ru) (plečó) n spansk: hombro es(es) svensk: axel sv(sv) c, skuldra sv(sv) c tysk: Schulter de(de) f

Referanser

• «skulder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «skulder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

skulder c

1. (anatomi) skulder
2. (typografi) skulder